Kom til Aak som tjenestegutt og fikk rydde seg plass i Aakeshagen.
Husmann fra 1858, festeseddel fra 1861 g: 21/ 4 1862
Ingebrigt Børresen Eide, vokste opp hos gårdbruker Ola Norvik på Eide. Hans jobb var å gjete kyrne på beite. Småguttene på den tiden brukte kjole til de kom i skolepliktig alder.
En dag kom en omreisende skredder til gards for å sy klær til folkene. På garden hadde de en sønn på Ingebrigts alder, og han fikk nye bukser med lommer. Da gledet Ingebrigt seg for han trudde han skulle få bukser med lommer han også. Han tenkte det skulle bli godt å putte hendene i lommene når det ble kaldt for votter hadde han ikke. Men da det ble Ingebrigts tur til å få bukser, sa Ola Norvik til skredderen at han ikke måtte lage lommer i hans bukser, for en kan ikke vite hva slike små karer putter i lommene sine. Dette var en stor skuffelse for Ingebrigt og han glemte det aldrig. Derfor levde han etter ordet "Det du gjør mot en av mine små, gjør du også mot meg"
Etter at han fikk seg hus og heim, var det ingen som gikk ut av hans hus uten traktemang.
Han var en veldig tålmodig og pliktoppfyllende mann. Han lærte alle sine barnebarn å lese før de begynte på skolen.
På sine gamle dager ble han dårlig til bens. For å komme ut i vedskjulet å hugge ved, kraup han på knea, fortalte min mor.
En annen historie han fortalte til mor var: Om høsten når det var kaldt og han gjette kyrne, passet han på når kua "tissa". Da var han snar å tråkke oppi for å varme sine føtter. For sko og strømper fikk han ikke før snøen kom.
Peder Aak var en selvlært mann. Han kunne både engelsk og tysk men sognamålet forsto han ikke.
Det med sognamålet kom seg av at vi var heime på ferie fra Flomsdalen. Peder og jeg satt sammen og prata, bestefar satt ved andre enden av bordet og la kabal. Det var da han sa at "Jeg kan både engelsk og tysk, men det som disse to prater om forstår jeg ikke".
Han var selvlært smed og han hadde mange smed- lærlinger i sin tid.
Han hadde også elever i engelsk.
Han var veldig musikalsk, og han var også piano-stemmer.