Veblungsnes i Rauma, Møre og Romsdal.

av J. Olafsen Holm.
Skrvet til et sangerstevne på Veblungsnes i 1864.

Jeg vet et sted, det ligger laft ved fjorden,
og friske vover skummer i dets favn.
Men skjønt som det er neppe plett i norden-
Og Veblungsneset er dets muntre navn.
Så mangen britisk gentlemann det søker,
og alle reisende det giver ry,
og stedets sjønhet år for år seg øker.
Jeg spår for sant, det engang bliver by.

La veier, damp og telegrafen virke, -
de virker ei forgjeves tør man tro.
Om noen år har stedet travelt yrke,
og mang en ungersvenn her fester bo -
og sitter just i eget hjem som fader,
mens arbeidslykken ringer mot i ham.
Se - Nesset har da lange, rike garder,
som øst og vest og syd seg skyder fram.

Da Døl og Møring her vil holde stevne,
og mang en vakker daler springer ud.
Det volder liv, det giver stedet evne
til herlig stå, - rett som et gjestebud -
med hjertelag og flidens gyldne gaver,
med skjemt og alvor, og med sang og kor.
Og rundt omkring vil prange eng og haver,
mens flagget vaijer for vort frie Nord.

Av sjellesang og himmelhøie fjelde
du Veblungsnes er rik til overflod.
Her hersker Hornet selv i all sin velde,
og gubben Dovre holder frem sin fod.
Og aldri så man slike rare tinder,
lik trolde, - jetter i sitt rette ess.
Her eventyr og sagn i stein du finner
og stort de synger om deg - Veblungsnes.

Så skyt da ut lik blomst av knoppens gjemme,
voks og bli stor, - bli lykkelig og smukk.
Gud skjenke hvert ditt mål den beste fremme,
og telle alle dine savn og sukk.
Selv være han dit skjold, - ditt vern og feste,
må alle dine sitte i hans ly,
og elske ham, sitt fedreland sin neste.
Da bliver Veblungsnes en vakker by.

av "Klokker Bård" Knut Bårdsen Sjursvold. f. 1775. mel Sønner av Norge?.

Kom mine venner og lade oss drage
ned på bolaget og få oss en dram.
Bygdens utkårne, har det oprettet,
for oss at drikke er da ingen skam.
Jo mere vi drikker des mere vi høster
av bolagets frukter til legem og sjel.
Ja bygdens utkårne er kloke og erfarn
de vet hvad der tjener meneskenes vel.

Tenk på de okser så store og fete
som utav bolagets penger er fått.
Tenk på de Cheviot-veddere hvite
hvor prektig de pranger i fårenes flokk.
Tenk hvilken gave hver lørdag at have
anledning at vaske ren hele sin kropp.
Ei at forglemme, til meneskenes fremme.
Beløpene ydes i hundreder opp.

Så lader oss alle de gladelig drikke
Ei akte om hustru og børnene græt.
Vi stoler på herredets ledende stjerner
De for oss vil sørge, og ansvaret bær.
Så når vi blir gamle og penger vi mangler.
Da får vi av kasssen vårt daglige brød
og når vi blir svake, og mette av dage
da gleder kommunen seg over vor død.

(Åa ved Endre Stueflotten.)

(Revy) Vise
skrevet av Olaf Setnes.

På Åndalsnes de gjerne vil se ned på Veblungsnes.
De syrlig skrev en stor revy og skrek seg nesten hes.
At det var ikke farbar veg, nei ingen måtte dit.
For det var intet sentralt sted, men bare skrot og skitt.

Vi fikk høre at Åndalsnes det var et herlig sted,
og fikk de slette "Næset" ut, da ingen av dem gret.
Ja, vi var kun velkommen dit når penger flukst vi har,
og skatte skjerven bort vi ga, da var vi god å ha.

Men stakkars folk de glemmer rent at selvros stinker svært,
en farisær er dårlig kar, det har vi alle lært.
Den stasen som de skryter av, det er jo lånte fjær.
Sin bank, sitt ting sin telegraf, det har de tatt fra oss.

Det var så altfor godt oss det, at vi fikk martnan ha,
og snart de ville flytte den, for lykke av den dra.
For der var heststallen så stor som palass.
og der var sill og vin å få og der var plenty plass.

Ja, stor og brei det er dem før, som millionæren bør,
med egen bil og villahus og har det sus og dus.
Og får de martnan bort en dag, det er en tvilsom sak
da blir de milliardærer, slik etter sitt behag.

Det neste vil de flytte bort, det er vårt aresthus,
så noen på Næs i stillhet kan få sove ut sin rus.
Vi sier takk for dette skritt og ønsker lykke til.
For fyllefanter er no skitt, vi vil ei ha dem hit.

Vår vakre kirke som har stått i over hundre år.
vi håpe vil at Åndalsnes ei kloa i den får.
De har jo ikke plass til den, for skyskrapere stenger vei,
der er da smått og trangt nok før, det forekommer meg.

Med skiterreng og bakker , er det bare så som så,
skal skirenn arrangeres, man må til skorgedalen gå.
Skal friidrett avholdes, man til Setnesmoen tyr,
ti deres egen idrettsplass, er kun en simpel myr.

Da banen ble åpnet, da var det svært til stas.
Deres instumenter skinte fra b.-kornett til bas,
det bød ei rene toner fra deres helikon
og disharmonien hørtes på Åndalsnes stasjon.

Nei, da gikk det bedre på Romsdalshorn stasjon,
hvor våre gutter spilte flott på sine horn.
Og alle kan vi huske hva kongen selv han sa.
"at Veblungsnes hornmusikk de spilte jammen bra".

De prater og skryter av sine prektige palass.
Men hva er det igrunnen imot vår ekserplass.
Se alle deres dansing girls de kommer flittig her
de vil jo gjerne flørte litt og rekruttene ha kjær.

Men mener du at Veblungsnes er kun et ribbet strå,
så er det en trøst i nødens stund at hjelp hos dem vi får.
Men ser man saken nøye an, så tror jeg alle mann
må klare sine motbør selv, på begge sider av Raumas elv.

(Veblungsnes 23-2-86 Oddny Helseth.)

Takk
fra Olaf Setnes på fotballfesten i Isterdalen den 30. mai i 1942.
Det var 12 stykker fra Veblungsnes FK som møttes fra fjern og nær med Olaf Setnes i spissen for å friske opp gamle minner fra før krigen. Det hele foregikk i O. Setnes' hytte i Haubølan.

Av hjertet vil jeg takke, hver og en især,
av mine kamerater, som er i hytten her.
Ja, takk for alt, som de har ofret, når mest det gjaldt.

Den trening, - og slik innsats, - det aldrig glemmer jeg.
Lat lykke - hell følge - på livets brede vei.
Takk Henry - som kapteinen var, - for alt ditt slit og kav,
takk for alle seirene - og målene du gav.

Jeg minnes mangen gang - hvor lynsnart du skoret,
så i maskene det sang. Takk du også Johannes - du fryktet venstre ving,
som titt skjøt gjennom nye nett - som det var ingen ting.
Takk også Olav - du kjempestøe bekken - som reddet mest,
når verst det knep - vi slapp derfor med skrekken.

Og lille smarte Anton, jeg også takke vil - for målene,
for driblingen - og prima banespill. Ja Lars min takk til deg også,
nu her jeg give vil, du reiste ned til Oslo - et klubbtap - uten tvil.
Vi takker også Johan, som det seg hør og bør, - som alt mulig mann - vi kjenner deg fra før.

Du Hansemann - ha takk - og skål - for du laget mannge mål.
Til slutt vi takker Einar , - og Magnar Grovahagen. Jeg gratulerer så med dagen.

Til Fotballfesten
Skrevet av Olaf Setnes under okupasjonen 1940 - 1945

Mellom skogkledte lier oss Isterdals fjeld, vi er samlet til fest i kveld.
Det er veteraner - velkjente V.F.K. - gutter, som trofast vennskapsring om klubben slutter.
Det er kjernekarer fra A - laget - Romsdølinger - Næsinger av rette slaget.
Det er fotballspillere, som i solskinn, regn og sludd, har Norges beste klubber i rundene tellet ut.

De har kastet glans - gjort ære på sin klubb, av mesterskap - diplomer - tatt mæstå rubb og stubb.
Ja, det var mang en festlig stund, vi var så glad av hjertens grunn.
Med takk jeg minnes seieren over Kvikk og Ålesund.
Men ofte kommer tunge tanker - som virker nedstemt, vi har minner som aldri blir glemt.

Jeg husker 1940 - det skjebnesvangre år. Da stedet - og klubben fikk sitt ulivsår-
Ja, hvert et hus - blev lagt i grus. Min bønn - kom atter dage - så Veblungsnes og klubben kan få sin glanstid tilbake.

Til slutt vil jeg sige - som skrevet stenn - Norge skal bli fritt - og vi frie menn.