* Litt av hvert | Historie | Hobbyer | Send innlegg *

Weblung Internett.

Omlegging av stamveg gjennom Veblungsnes.

Magne Heen <magne.heen@weblung.org> 11/01-97

Index

Viktige notater og dokumenter vedr. vegomlegging i Veblungsnes.

TRAFIKKSIKKERHET MOT ÅR 2000

2.3. Fysiske tiltak av betydning for økt trafikksikkerhet innenfor rammen av norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97

Investeringer i vegtiltak som gir bedret trafikksikkerhet

Investeringsmidlene til vegtiltak er delt mellom en basisramme for hvert fylke og en øremerket del. Den øemerkede delen er i stor grad knyttet til forsterket innsats på stamvegnettet og de 10 støhrste byområene (TP 10-områene). Det er i perioden 1994-97 avsatt ca 6,2 mrd. kr av statlige midler til investeringer i TP 10-områdene, hvorav 4,7 mrd. kr til strekningsvise investeringer. Valg av investeringsprofil i TP 10-områene bygger på samordnede transportplaner der flere alternative strategier er utredet. Vegnettet i de største byområene har betydelige kapasitets-, trafikksikkerhets- og miljøproblemer. 50 pst. av trafikkulykkene - og vel 30 pst. av døsulykkene - skjer i byer og tettsteder. I de ti største byområene alene skjer 40 pst. av trafikkulykkene. De mest trafikerte vegene har flest ulykker. Vegkryssene utgjør hovedtyngden av ulykkesstedene. Utbygging av hovedvegnettet i byområer, herunder omkjøøringsveger, vil foruten å bedre fremkommelighet for biltrafikken også gi betydelige miljø- og trafikksikkerhetsgevinster. Ved at biltrafikken får andre kjøreruter, kan miljø, sikkerhet og fremkommelighet for kollektivtrafikk, gående og syklende blir bedre på det avlastede vegnettet. Dette fordrer imidlertid ofte at det gjennomføres tiltak også på de avlastede hovedårene.

I planperioden vil det bli gjennomført en rekke støre prosjekter av betydning for trafikksikkerheten i de større byområdene.

Også utenom TP 10-områene blir det satset på prosjekter som bedrer kapasitets-, miljø- og trafikksikkerhets- forholdene i by- og tettstedsområer. Dette gjelder bl.a. vegtiltak i Hamarområdet og Kongsvingerområet i Hedmark, bygging av hovedveger rundt byer og tettsteder i Oppland, nytt hovedvegsystem i Spjelkavik og omlegging rundt tettstedene Veblungsnes og Vestnes i Møre og Romsdal, omkjøringsveg rundt Grong tettsted (Ev 6) i Nord-Trøndelag og utbedring av eksisterende riksveg og gater i Mo i Rana i Nordland.

Det er anslått at strekningsfordelte investeringer i perioden 1994-97 vil bidra til en reduksjon i antall skadde og drepte på ca 360.

I tillegg til det som inngår i de strekningsvise investeringer, legges det opp til et samlet beløp på ca 1,8 mrd. kr til spesielle trafikksikkerhetstiltak og utbygging av gang- og sykkelveger i perioden. Det er gjort nærmere rede for disse tiltakene senere i dette kapittel samt i kap. 2.15.

Omlegging av riksvegen utenom Veblungsnes kan vel sies å ha 50 års jubileum i millenniumskiftet. Allerede tidlig i 50 åra lå det planer om å legge vegen ved sjøkanten rundt stedet uten at det ble noe av det. Det ble båndlagt flere alternative traseer slik at gjenreisingen etter krigen ble vanskeligere. En familie fikk ikke bygge opp igjen huset på tomten fordi det var planlagt veg over den. De fikk tomt oppe ved kirken og satte opp hus der. Paradoksalt nok har vegvesenet kjøpt denne eiendommen fordi den nye vegtraseen (Alternativ 1.) ville komme i berøring med den. Ett av de to husene som skulle bli berørt er allerede revet men det er av andre årsaker.

Som følge av stortngsvedtaket (over) ble det gjort fortgang med vegomleggingen og vegvesenet la fram planene sine på et allmannamøte på bedehuset den ?????? der det ble foreslått å legge vegen ned i terenget under den nåværende riksvegen og at den skulle gå i tunell gjennom Veblungen på grunn av endringene i klimaet som ville bli følgene av å grave ut en stor vegskjering i denne.

Vegvesenet kom oss i møte ved å legge inn en "miljøtunell" på 80 meter ved kirken men fortsatt med utgraving av Veblungen. I denne forbindelse la Grendautvalget i Veblungsnes fram et reelt forslag om å forlenge miljøtunellen til 330 meter. Dette forslaget her ikke vegvesenet ville ta i med tang engang "fordi en miljøtunell på 400 meter ville bli atfor kostbert". Hvor vegvesenet har fått de 400 meterene fra er for oss en gåte som vi ennå ikke har fått noe svar på. Senere la de fram et forslag med vegtrase gjennom setnesgårdene.

I skrivet fra stortinget er det presisert "omlegging av vegen rundt Veblungsnes" og ikke flytte vegen fra en del av boligområdet til en annen del av samme. I begge alternativene til vegvesenet legges vegen gjennom et eksisterende boligområde. Det gjør også Grendautvalgets alternativ men den går under bebyggelsen med alle de fordeler det medfører.

??????
Det legges ut til offentlig gjennomsyn et utkast til vegtrase gjennom bebyggelsen i Tuen med et enormt plankryss ved kirken der to bolighus må rives.

??????
Et møte på bedehuset for å vise frem planene for befolkningen. Her lanseres for første gang ideen om å legge vegen i tunell fra sandtaket til forbi kirken.

??????
Vegvesenet legger fram et justert forslag med miljøtunell på 80 meter ved kirken.

??????
Grendautvalget sender inn forslag om forlenget miljøtunell på tilsammen 330 meter.

960117.
Vegvesenet legger ut til offentlig gjennomsyn i tidsrummet 18. januar til 20. februar, et utkast til utførelse med 80 meter miljøtunell. Det inviteres til møte med de berørte parter tirsdag den 13. februar. Vegvesenet nekter å ta i betraktning Grendautvalgets forslag og dette er, i følge vegvesenet, karakterisert som useriøst.

970904.
Vegvesenet sender ut: Reguleringsplan for parsell Setnesjordet-Innfjordstunnelen på E136 hp 03 i Rauma kommune.

Her opererer vegvesenet med en tunelllengde på 400 meter, og denne lengden har de funnet på helt av seg selv. Sitat. "For å unngå verknaden av oppdeling foreslår mange ein lang kulvert som i følgje merknaden frå grendautvalet bør vere 400 m lang. Vegvesenet kan ikje gå med på dette kravet som betyr 320 m forlenging samanlikna med den planlagde kulverten og ein kostnadsauke på ca. 25 mill. kr. Dette er nesten ei fordobling av dei samla kostnadene for heile vegomlegginga."

971101.
Folkemøte på bedehuset der vegvesenet legger fram et nytt alternativ "Alt2" som betyr 500 meter med tunell fra sandtaket til Grovadalen, oppfylling av Grovadalen, veg gjennom tunet på setnes, over jordene på Setnes med gangvegundergang midt på setnesjordet og vegkryss til den eksisterende riksvegen.

Dette forslaget kaller ikke vegvesenet useriøst.

Det antydes at miljøtunnelen koster 80.000 kroner pr. meter. (tabellpris)

På dette folkemøtet ble det enstemmig vedtatt å forkaste begge vegvesenets forslag og gå inn for grendautvalget forslag fult og helt. Det er ingen splittelse blant befolkningen om dette.

980323.
Grendautvalget sender brev til Rauma kommune med anmodning om at alternativet med lang miljøtunnel blir satt opp som eget alternativ i kommunens sakspspirer, og at kommunen ber vegvesenet om å utrede løsningen.

980330.
Rauma kommune sender kopi av dette brevet til vegvesenet "til orientering".

991012.
Vegvesenet sender ut "Kommunedelplan for E136 parsell Setnesjordet-Innfjordtunnelen i Rauma kommune."

Her sies det at en eventuell forlengelse av miljøtunnelen kommer på 100.000 kroner pr. meter.

Her er det tre alternative løsninger kaldt;
Alt. 1- som er det smme som tidligere med 80 meter miljøtunnel.
Alt. 2a. som er vegen gjennom setnestunet med gardsvegen til Reiten lagt over riksvegen.
Alt. 2b. som er vegen gjennom setnestunet med gardsvegen til Reiten lagt under riksvegen.

Nedenfor foreligger fotomontasje av de tre overnevnte alternativene samt grendautvalgets forslag.